Eksamensperiode

Eksamensperiode: er kronisk stresset noe som resulterer i dårlig humør. Vil bare gå ut å drikke meg full, men ligger heller på rommet, spiser sjokolade og tenker på alt jeg må lese uten å faktisk lese det. Det regner i Oslo. Skuffende mye. Det blir aldri lyst føles det som. Tar trikken til Blindern med en våt paraply i hendene og hører på Radioresepsjonen. Sitter mange timer å leser til jeg får vondt i nakken og airpodsene ikke har mer strøm. Går å trener for å få humøret litt opp. Virkelig den beste medisinen. Spiser lunch med venner i kantinen, og klager over hvor uoverkommelig det er å komme over alt pensum. Min mor er på møter i Oslo, vi spiser middag og drikker hvitvin sammen på Bølgen og Moi på Frogner. Sover over på hotell med henne, ser på Solsidan, står opp tidlig og nyter tidenes hotellfrokost sammen. Klemmer henne i resepsjonen og kjenner det gjør litt vondt i hjerte å vite at jeg ikke ser henne før jul selv om det ikke er lenge til. Drar hjem, pakker sekken og drar på Deichmanske å leser pensum. Bestiller ny vinterjakke. Bestiller en jakke jeg egentlig ikke vil ha, og den er enda styggere i virkeligheten og jeg må returnere den.

Det blir fredag. Leser mer pensum på Deichmanske. Tar banen til Vika fordi jeg ikke orker å gå, og plukker opp en pakke på postkontoret der. Klokken er fire, og det er en rolig men samtidig stresset (?) stemning over fredagsrushet rundt Nationaltheateret. Det regner og blåser ute og jeg blir kald på hendene. Finner ikke bussen jeg kan ta som stopper ved døren min, så må gå mens jeg hører på Susanne Sundfør. Spiser taco med de jeg bor med. Spiser ostepop mens jeg leser mer pensum. Blir tvunget med på øl på Bislett. Møter en guttegjeng, drar videre med dem til et annet sted. Blir fullere enn jeg hadde tenkt, drikker for mye øl, plutselig kjøper en eldre mann enda en til meg. Så er klokken tre, jeg drar med meg gjengen på Mc’Donalds, og spiser en cheeseburger. Tar bussen, fryser, kommer hjem, sovner.

Nå vil jeg bare hjem. Jævlig lei av mennesker over alt, hele tiden, fulle trikker, fulle busser, fulle lesesaler, lange køer på butikken. Lei av rommet mitt, at det alltid er noen hjemme, aldri helt 100% alene. Snart ferdig. Snart jul.

Helg

Hvor ble tiden av? Et innlegg jeg skrev 22.oktober. Når er vi godt ut i november, det snør ute, er minusgrader og bladene er borte fra trærne. Jeg har eksamen om to uker, og jeg aner virkelig ikke hvor tiden har blitt av.

Fredag: Drar hjem litt tidligere enn planlagt fra Blindern. Klarer ikke å konsentrere meg og er i dårlig humør. Tar trikken, og ser på regnet som detter ned utenfor. Kommer hjem, ser parterapi og sovner. Våkner en time senere, serr litt av en Bridget Jones film. Setter på en maskin med klær, støvsuger rommet, tørker støv og rydder klær. Det trengtes sårt. Tar bussen til en venninne på Bjerke. Lager taco, drikker corona og snakker om studier, kjærlighet, familie og alt som følger med når to venninner møtes som ikke har sett hverandre på en stund. Tar bussen til Storo og ser Spionen på kino. Den var underholdende nok, men var det dessverre ikke sånn at jeg satt igjen meg et stort inntrykk etterpå. Dagen etter hadde jeg nesten glemt at jeg så den.

Lørdag: Sover lenge, nyter å våkne opp i rent sengetøy i rent rom. Ser resten av Bridget Jones filmen mens jeg spiser Firkløver. Lager frokost; to knekkebrød med ost og agurk uten smør fordi jeg glemte å kjøpe nytt. En av de mange ulempene med å flytte for seg selv. Orker bare det ene fordi magen allerede er full av sjokolade. Etter at jeg har brukt for lang tid i sengen kommer jeg meg omsider opp og og dusjer. Sminker meg i vinduskarmen mens jeg hører på Chaka Kan. Tar med meg macen, en notatbok og exfac-boken i et handlenett i håp om at jeg kanskje finner en kafé jeg kanskje orker å jobbe litt på. Går ned til sentrum, vandrer langs Karl Johan og ser på alle de pene oslofruene som er ute sammen for å lufte høstkåpene sine. Himmelen som sprekker litt opp, og en kan skimte litt blå himmel og ettermiddagssol etter en lang og regntung uke i Oslo. Slottsparken som er slående vakker om dagen, med store gamle trær tettpakket med gule blader. Går innom Tanum og kikker på bøkene. Finner ingen av de jeg egentlig vil kjøpe men ikke har råd til, noe som egentlig er bra. Ender likevel opp med å kjøpe Dyrene i Afrika av Erlend Loe fordi den endelig har kommet ut i pocket. Legger den i handlenettet sammen med dataen jeg har med som egentlig ikke har noe hensikt fordi jeg tenker at det er lørdag, og denne lørdagen i oktober skal være fri fra studiearbeid. Går innom butikken på veien hjem; kjøper en grandiosa, smør, melk, aprikoser og en liten cola. Hjemme i kollektivet er de fleste ute på livet, eller besøker familiene sine. Deilig å kjenne en leilighet med så mange mennesker mitt i Oslo så rolig for en gangs skyld. Steker grandiosaen, tar den med på rommet, åpner colaen og ser Skal vi danse. Etterpå ser jeg Billy Elliot på Netflix. Blir lei av macen min, og tegner mens jeg hører på podcast. Spiser resten av grandiosaen og legger meg.

Søndag: Møter en venninne på kafé. Sitter å jobber noen timer, og får tatt igjen litt av det jeg ikke fikk gjort resten av uken. Drikker kaffe, spiser en kanelbolle og ser på alle de andre menneskene som også sitter der med datamaskinene sine for å gjøre det de må gjøre. Etterpå drar vi hjem, lager pasta med hjemmelaget tomatsaus og ser First man, etterfulgt av den første Solsidan episoden i den nye sesongen. Tar bussen hjem, og gjør egentlig ikke så mye mer.

Hverdag

Kjenner mørket slik det var i fjor komme litt tilbake. Det går litt frem og tilbake. Blir redd når det er der. Vil ikke ha det sånn. Tenke de tankene. Men så møter jeg noen, er sosial, går å trener, ringer vennene mine som bor andre steder og så går det litt bedre. Har begynt å gå turer igjen. Har ikke fått meg til å gjøre det før nå, men det hjelper. Komme bort fra kollektive litt, vandre rundt i gatene på Frogner å drømme meg bort. Høre på podcast. Snakke med venner i telefonen.

Rydder og vasker rommet. Legger på det nye sengetøyet jeg kjøpte for en stund siden. Det blir finere enn forventet, men dessverre hjelper det ikke på den urolige søvnen min. Leser pensum på kafé med en venninne hele lørdagen. Ser på solen og regnet som veksler utenfor. Drar hjem, ordner meg, spiser taco og drikker meg full med venner.

Sitter på kafé å leser pensum. Sliter litt med å konsentrere meg om det jeg skal, det er mer spennende å følge med på menneskene rundt meg. Drar hjem, lager wraps med kikerter og grønnsaker. Lager nesten aldri kjøtt når jeg lager middag selv lenger, men noen ganger fisk. Og noen ganger leverpostei på brødskiven om morgenen. Likevel, litt er bedre enn ingenting. Spiser middag med han ene jeg bor med. Han prøver å få meg med ut å drikke, men jeg er flink jente å drar å trener isteden.

I dag er det søndag. Det er kalt i Oslo om dagen. Høsten kom litt fort og brutalt, og jeg trenger en ny kåpe asap som jeg kan sprade rundt i, i de høstlige gatene. Våkner rundt klokken 10, med en svak hodepine fra gårsdagens festligheter. Var ute med venner fra Stavanger, og det var fint å være med noen jeg har kjent så lenge jeg kan huske igjen. Selv om det var jævlig kaldt å være ut i går.

Ligger jeg i sengen. Ikke kledd meg enda, men inntar en noe laber frokost bestående av tørre brødskiver med ost og tomat. Rommet er rotete, det ligger klær å støv på gulvet, på pulten står det tomme glass, bøker og papirer strødd, en deodorant og en plante som trenger vann. Får ordne det senere. Trenger å klippe å stripe håret mitt lysere igjen. Få tilbake brunfargen fra sommeren, noe som selvfølgelig er et umulig prosjekt. Men ellers har jeg det fint, akkurat nå. Likevel, som jeg skrev lenger oppe, det går det i bølger. Det gjør det vel kanskje uansett.

Ellers drømmer jeg om at jeg hadde mer penger. Primært bare fordi jeg vil teste ut alle resturantene jeg hele tiden går forbi rundt om i Oslo. Og fordi jeg vil kjøpe meg nye fine høstklær som egentlig er alt for dyre. Lever på coop-baguetter jeg steker i ovnen, og pasta med tomatsaus. Craver et bedre måltid på en jævlig dyr resturant der man sitter i flere timer og smaker på rett etter rett, og bare nyter. Det får bli når jeg er eldre og har skaffet meg en jobb.

Håpe alle har en fortsatt fin søndagskveld, og får en fin start på en ny uke i morgen. Vi ses.

Hjem

Har fri noen dager og setter meg på flyet hjem. Lite stikk av dårlig samvittighet av at jeg tar fly når jeg kunne tatt tog, men når det koster dobbelt så mye med tog, og mer enn dobbelt så lang tid tenker jeg at regjeringen får gjøre noe med studentprisene på togbilletten før jeg er klimavennlig på det punktet.

Hjemme regner det. Spiser taco med familien. Føler meg som en dronning i den store sengen min. Våkner opp enda mer forkjølet og dårlig enn det jeg var fra før. Ligger i sengen nesten hele dagen, og får ikke lest alt pensum jeg vil lese fordi hodet dundrer.

Men så forsvinner regnet, det blir varmere og solen skinner sterkt og intenst. Våkner opp fyllesyk på lørdagen, men drar på hytta med min bror og min far. Det er uendelig fint der, og det skjærer i hjertet at jeg ikke kan være der så ofte som jeg var før. Tilbringer søndag morgen i båten, og studerer det speilblanke vannet. Solen skinner i ansiktet, og ingenting frister mer enn å ta av seg alle klærne å svømme i det rene, blanke vannet. Får fregner på kinnene og i pannen. Kanskje årets siste.

Det skjærer litt i hjertet når vi støvsuger hytta, pakker i bilen og kjører forbi alle fjellene, fjordene, gårdene og jordene mens vi hører på Side brok. Dra bort fra alt det som er det fineste i verden for å sette seg på et fly til andre siden av landet og være et sted som er fint nok, men ikke like fint. Forøvrig er Skjemde av Side Brok en av de bedre sangene jeg har hørt den siste tiden. Sjekk den ut.

Nå er jeg tilbake på rommet mitt i Oslo. Litt fint å komme her også, men mest tomt. Må lese et kapittel i exfac, spise litt og legge meg tidlig. I morgen er det forelesning og seminar, og vil prøve å komme i gang med en god døgnrytme.

Håper alle får en fortsatt fin uke. Ses.

Tanker om Oslo

Innlegg skrevt i går kveld, men som alltid glemte jeg å publisere det.

Noen ting jeg har lagt merke til med Oslo. Her kan jeg være alene, sammen med jenter på min egen alder. Her ser en jenter gjøre ting alene hele tiden. På lørdag var jeg i Bogstadveien. På både Zara og H&M var det jenter alene som var ute for å kjøpe ting de sikkert egentlig ikke trengte, sånn som meg. At de er alene er det ingen som bryr seg om. Tror det må være det jeg liker best med å bo i ny by, og ikke kjenne mange. Slipper å stresse med å møte folk når jeg er/gjør ting alene. Hjemme i Stavanger var det nesten en garanti at jeg møtte noen kjente hvis jeg var i byen på en lørdags formiddag. Så spør de meg: «Er du alene her?», litt sånn uforstående og forvirret. Som om de krever en jævlig god forklaring på hvorfor i huleste jeg er det. Hvert fall føles det slik. Så leter jeg febrilsk etter en logisk forklaring på hvordan det kan ha seg at jeg går rundt alene på Bikbok og ser på klær. Som jeg som regel ikke har. Så ser de rart på meg, og sier jeg må kose meg videre. Blir slitsomt i lengden.

Slipper det i Oslo. I dag var det over 20 grader i Oslo, solen skinte, jeg var fyllesyk og jævlig. Men. Gikk på Bunnpris; kjøpte skolebolle, en fox og en grønn Kuli. Dro opp på St.hanshaugen og lå å leste bok på teppet min mor ga meg da jeg flyttet ut. Til min store overraskelse og glede var det fullt av jenter rundt meg som gjorde akkurat det samme. Leste pensumet sitt, leste en roman, hørte på musikk, eller bare slikket det siste av augustsolen. Så fint og deilig å se. Skjønner ikke hvorfor jeg ikke ser det oftere i Stavanger. Tror det må være det jeg liker best med Oslo akkurat nå. Shit så introvert jeg er. Nesten litt krise faktisk.

Savner også hjemme. Liker ikke å konstant være omringet av høye bygninger, og bare se noen glipt av himmelen av og til dersom jeg ikke har tid til å dra et sted der det er mer åpent. Liker ikke det konstante støyet der jeg bor, trafikklydene, menneskene som snakker så høyt utenfor, sirener, generelt bare alle lydene det å bo mitt i en storby fører med seg. Etter at min bror bodde i London noen år sa han til meg at jeg måtte kjenne på og sette pris på den evige stillheten man kjenner på hjemme. Hadde egentlig ikke tenkt på det før, men når han først nevnte det kunne jeg ikke la være å tenke på det, og legge merke til det. Og nå savne det. Savner sminkelyset på badet hjemme. Savner generelt et bad med store vinduer og mye dagslys. Savner de gode treningsrutinen mine som jeg skal tvinge meg selv inn i igjen denne uken. Savner å ha blondere og kortere hår. Vil ordne opp i det, men det er så jævlig dyrt. Trenger å spare pengene fra storstipendet. Det er vel fint nok som det er. Savner å kjøre bil. Kjøre langt ned på Jæren og gå på en av strendene. Blaste bra musikk i bilen. Kjøpe jordbær på en random butikk der nede. Savner hytta, Odda, Sogn og fjordane, natur, fjellturene jeg gikk i sommer, alle isene jeg spiste, vennene mine hjemme.

Ellers leste jeg ut Elskere av Mattis Øybø her om dagen. Likte den. Den var noe for seg selv, og annerledes fra andre ting jeg har lest. Litt bisarr og absurd med noen vendinger jeg ikke hadde sett for meg. Et bra tegn at den jevnt over klarte å holde oppmerksomheten gjennom skolestart, hele fadderuken og inn i neste uke. Ikke så ofte bøker klarer det i en tid der det skjer mye. Mulig jeg må sjekke ut flere av Øybøs bøker.

Men nå må jeg legge meg. Tendensen min i å bli produktiv først klokken 11-halv 12 på kvelden har ikke forsvunnet i løpet av friåret mitt. Har brukt mesteparten av dagen på å binge første sesong av Broen (for andre gang), foruten lesestunden min på St.hanshaugen og middag med kollektivet. Men når klokken nærmet seg 12 ryddet jeg hele rommet og skrev dette innlegget. Har ambisjoner om å stå opp tidlig i morgen for å dra på lesesalen, men klokken er allerede snart ett så vi får se hvordan det går. Sist gang gikk det ikke så bra.

God natt.

Ny by osv

Har flyttet til nytt sted. Begynt på studier. Bor i et kollektiv på St.Hanshaugen. Har et ganske stort og fint rom. Vet ikke hva jeg synes om Oslo. Rart å ha alt så tilgjengelig og nært. Tar 10 minutter å gå ned til Karl Johan. Oslo er fint nå i august. Men vet jo innerst inne at storby ikke er meg. Lengter til fjell og natur og alt det jeg hadde i sommer. Leste det siste innlegget jeg la ut, og ble minnet på hvilken fin sommer jeg faktisk hadde. Men klarer å forsone meg med at jeg må få gang på livet mitt jeg også, og at det ikke er noe å gjøre med nå. Til nå virker studiet interessant hvertfall, selv om jeg bare har hatt to forelesninger til nå. Ellers er det fint å bo for seg selv. Hadde min første treningsøkt på nytt treningssenter etter en alt for lange pause, og det var ubeskrivelig deilig. Møtte min mor i går fordi hun var på et møte i Oslo. Vi spiste mat på Litteraturhuset, jeg fortalte om fadderuken min, hun fortalte om tiden hun gikk på Blindern, om hvordan det var å ikke ha noen barn boende hjemme lenger. Så gikk vi i Bogstadveien, jeg fikk en bukse og en genser, og en bok på bokhandelen på Litteraturhuset. Så klemte vi ved Nationaltheatret og hun tok flytoget til Gardermoen. Ante ikke at det å flytte hjemmefra i så stor grad skulle få meg til å innse hvor mye jeg liker min mor, og hvor viktig hun faktisk er.

Kjenner jeg trenger å utforske litt mer Oslo. Alle romanene jeg har lest om denne byen. Nå leser jeg Elskere av Mattis Øybø. Rart å faktisk kunne se for seg hva han snakker om når han skildrer gater og nevner gatenavn. Rart å lese det han skriver om 22.juli, og gå forbi høyblokka slik den er nå. Se minnesmerkene som ikke var der sist jeg så opp på den blokka.

Nå burde jeg egentlig lese exfac, men tror jeg skal lakke neglene isteden. Ses snart.

Sommer

Hva skjedde med tiden? Hvor har jeg vært, hva har jeg gjort? Mener å huske jeg startet på et innlegg om da jeg var en uke i Sogn og fjordane. Men så ble det glemt, og så fløy alt videre og forbi.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare denne sommeren. Det føles som om det ikke har vært sommer, samtidig som det har vært det. Jeg badet ikke i sjøen før i slutten av juli, noe som ikke stemmer i det hele tatt. Jeg har ikke vært på hytta enda. Jeg har ikke sett tre av mine beste venner på over en måned, og det er de jeg alltid har tilbragt store deler av somrene mine med. Psykisk har jeg vært en ekstrem berg og dal bane. Startet det hele med at jeg ikke kom inn på det jeg ville, etter en noe traumatiserende opptaksprøve. Det knakk selvtilliten min totalt, jeg gråt hele tiden alltid, av hver minste ting. Noen av dagene var grusomme, der jeg konstant måtte anstrenge meg for å holde masken. Det var vanskelig å få melding av Samordna å få vite at jeg kom inn på andrevalget mitt, noe jeg selvfølgelig visste jeg kom inn på fordi jeg har et mye høyere snitt enn det som kreves for å komme inn. Det ble ikke bedre da min mor gratulerte meg med at jeg kom inn, og jeg ble forbannet og gikk ut av kjøkkenet med gråten i halsen, og hun fulgte etter meg og måtte trøste meg som jeg var en liten drittunge som ikke klarte å kontrollere de voldsomme hikstene som bare svulmet opp og ut av meg. Det ble heller ikke bedre da jeg hadde vært ute, var full, ikke orket vennene mine mer, gikk alene rundt i gatene i byen og bare ville slå hodet i en vegg. Men det ble litt bedre da jeg møtte på en annen venninne, og jeg for første gang siden jeg sikkert var 9 år ikke klarte å holde masken, og kjente panikken bre seg idet jeg skjønte at jeg bare måtte la tårene komme. Det ble bedre fordi hun er en av de beste jeg vet om til å trøste, og fordi det alltid hjelper å snakke med noen om det som gjør så vondt.

Jeg var i Sogn og fjordane. Den ene uken jeg hadde fått ferie valgte Vestlandet å vise seg fra sin beste side, og jeg ble brun på kroppen da jeg og resten av familien vandret rundt i fjellheimen fra hytte til hytte, kjørte langs fjorder og nøt norsk sommer og natur til det fulle. Dessverre klarte jeg ikke å nyte alt slik jeg ville fordi jeg hadde en tung depressiv klump i magen som ikke ville gå bort.

Etter det jobbet jeg, reiste til Oslo for å gå på en visning til et rom jeg ikke fikk. Så reiste jeg til Odda med en venninne. Kjørte rundt, badet i fjorden, gikk fjelltur og sov under åpen himmel på toppen, ble spist opp av mygg og så en av de fineste soloppgangene jeg har sett. Vi hang med en søt jente venninnen min kjente fra før. Kjørte to fulle gutter til morellfestivalen på Lofthus. Han som satt ved siden av meg luktet så godt, var så vakker, snakket som Lothepus og jeg ble forelsket. Tenker enda på han av og til. Håper skjebnen fører oss sammen en dag.

Kom hjem, pakket vinterklær og kjøkkenutstyr og dyner i bokser og kjørte med min far til Oslo. Gikk på visninger, fikk ikke noe, gikk på flere visninger, fikk endelig et rom. Dro på Ikea. Spiste en pølse hver, før vi og resten av de nye studentene i Oslo raidet hele butikken. Kjøpte kommode, pult, stol, nattbordslampe, nattbord, søppelbøtte, lyspærer, bokstøtter og en liten plante. Sammen monterte vi Ikeamøblene og innså at det ikke finnes noe bedre måte å bonde med far på. Rommet ble veldig fint da møblene var på plass. Så vendte vi snuten hjem til Vestlandet igjen. Sov i bilen frem til Notodden. Spiste en burger på burgerking der, mens vi hørte musikken fra den lokale blues-festivalen. Satte meg foran rattet, stilte inn cruisekontrollen og kjørte over Haukelifjellet, forbi Røldal, til Etne og det som føltes som hele halve Norge før vi kom til Haugesund og mormor sto i morgenkåpen i døren å ventet på oss.

Så var jeg hjemme. Kjøpte nye birkenstocks, ny mulberryveske til studiene, jobbet litt, fikk attest fra jobbene jeg nå har sagt opp, spiste taco og så de siste episodene av Handmaids tale.

Så ble det lørdag, og jeg, far og farmor kjørte endelig til hytta. Det måtte bli august før jeg endelig kom meg dit. Hang med bestekompisen min. Kjørte båt, kjøpte slush og godteri. Kjørte mer båt. Spiste is. Badet. Lekte med hunden. Spilte gitar. Fikk besøk av familie. Grillet. Kjørte båt ut til en holme. Badet, og hoppet fra et fjell/berg. Gikk fjelltur alene. Fin helg.

Nå skal jeg rydde gjennom hele rommet mitt, pakke alt jeg trenger. Så flytter jeg til Oslo til helgen. Ny start. Rart, men tror det blir bra.

Snakkes.